Alle NJS' plate- og kassettutgivelser fra før 2000 er "antikviteter" - ikke fordi de på noen måte virker gamle og uaktuelle, de er bare så himla vanskelige å få tak i. Det gjelder også de tre radiosinglene "Speilet" fra 2001 og "Belfast Cowboy" og "Salige Sommer" fra 2002 alle produsert i ca. 40 eksemplarer og sendt diverse radiostasjoner direkte fra Tylden & Co. A/S. Skjønt - takket være Internet virker det som det meste ikke er noen umulighet - men det kan koste "litt", både av arbeide og valuta.

En detaljert oversikt over alle NJS-relaterte utgivelser finnes på egne coveroversikt-sder.

Singlen "Nut Rocker"/"Only Sixteen" ble utgitt også blant annet i Danmark. Der ble "Only Sixteen" lansert som A-side i henhold til eget singlecover med tekst på den ene siden - baksiden var hvit. På coveret var katalognummeret angitt som Sonet T 7271 mens selve vinylen var den samme som norske - On Records med katalognummer ONS 4:

Singlen "Hurt"/"Railroad Man" ble ikke utgitt i Norge. Det første eksemplaret vi så i Norge, befant seg i en Jukebox hos PolyGram. Der var også single-coveret og dette hadde påklistret en oblat med "Importert fra Holland". Denne oblaten tilhørte importen av "Flashback"-albumet og må ha blitt klistret på single-coveret ved en feiltakelse. Eigil sikret seg cover så vel som vinylen. En god stund senere - faktisk langt ute på 2000-tallet - lyktes det ivrige samlere å få tak i vinylen via nettet, da også en Sør-Arfikansk pressing med katalognummer TOS 1152. Graveringen i speilet på den Sør-Afrikanske er tydelig håndskrevet mens tilsvarende på den Nederlandske er maskinprodusert. I januar 2007 lyktes endelig en samler å sikre seg det nederlandske bildecoveret i original - uten den påklistrede "Importert"-sticker'en :

Omtrent like sjelden i Norge bør NJS' danske single "That'll Be The Day"/"Personality" være, allikevel har også denne dukket opp via nettet på midten av 2000-tallet. Singlen skal i Danmark ha blitt gitt ut med bildecover - dette bildecoveret med basis i Fan-Kort nr. 4 er så langt ikke dukket opp i Norge. Det sirkulerer også noen eksemplarer med feiltrykk av "On-Records-bryteren" på labelen:

Tidlig på 1970-tallet ble det relativt sjelden produsert 8-spors musikk-kassetter primært for bruk i biler. Dette avspillingssystem var populært blant annet i USA, men lite utbredt i Norge. "Rock Machine" var eneste NJS-utgivelse som ble lansert i dette formatet med katalognummer 7786 600 og ble (i henhold til avregninger fra Nordic Copyright Bureau) solgt i 360 eksemplarer i Norge for perioden 1974/1975. Vi vet kun om to eksemplarer som eksister i dag, trygt bevart hos samlere i Hamar respektive Tysvær.

Scandinavian Music Club samlet albumene "Hold On!", "Rock Machine", "Let's Boogie", "Get It On" og "Close Up" i en egen "utgivelse" New Jordal Swingers On Top. Det eneste nye i denne sammenhengen var boksen albumene ble lagt i: 

Til raritetene - med en så omfattende rekke av utgivelser, ville det være rart om ikke "noe" skulle skje underveis. Så allerede med første album "Hold On!". Dette var eneste utgivelse hvor bandet tituleres som THE New Jordal Swingers - men det finnes på alle eksemplarene. På albumets bakside derimot har vi variasjoner. I førsteopplaget var Per Hellerud som besetningsmedlem og forsidetegner Paal Melberg uteglemt:

Dette ble kjapt rettet opp til neste opplag - da fantes Pers navn angitt over Eigils mens Paal Melberg ble lagt til i bunnen. Uteglemmelsen av Per og Melberg gjaldt også kassettcoveret til "Hold On!" Der var det ikke like lett å gjøre tilføyelser i senere opplag, så alt tyder på at de ikke er kreditert på det coveret.

"Hold On!" ble først utgitt mens Nils B. Kvams plateselskap On Records' utgivelser ble distribuert via Arne Bendiksen A/S. Kort tid etter utgivelsen av "Hold On" innledet Nils samarbeide med PhonoGram A/S. PhonoGram A/S benyttet et annet presseri som igjen benyttet en annen teknikk for liming og tørking av etiketter på albumene. De LP-ene og kassettene som ble utgitt under samarbeidet med Arne Bendiksen A/S har hvite etiketter - hos PhonoGram A/S' presseri hadde disse en stygg tendens til å få et brunlig skjær under tørkeprosessen - om limet i det hele tatt holdt labelen på plass. Noe motvillig måtte Nils til slutt dessverre gå med på å endre farge på etikettene til lyseblå og med en ny versjon av On Records-logoen. Både "Hold On"! og "Rock Machine" finnes med hvite og lyseblå etiketter og for begge utgivelsene med hvite etiketter finnes det ytterligere varianter - det finnes utgaver hvor hele etiketten er i sort/hvitt, det vanlige er at teksten "On" på bryteren er i rødt:

Selve vinylen på "Hold On!" fra Bendiksen-perioden var langt tykkere og skriften (platenummer) innenfor platerillene var tydelig "håndskrevet" på Bendiksen-utgivelsene mens de var langt "penere", mer "profesjonelle" og med landkode "710" på PhonoGram-utgivelsene. 

Også de to første kassettutgivelsene har forskjellige etiketter. Både "Hold On!" og "Rock Machine" ble først utgitt med hvite etiketter mens senere utgivelser har lyseblå etiketter. "Hold On!" utgitt under Bendiksen-distribusjonen er uten Dolby-filtrering og Dolby-logo på kassettcoverets rygg - dette er på plass fra og med første utgivelsen under PhonoGram-perioden. Selve coveret til "Hold On!" er også langt friskere i farger og tekst som Phonogram A/S utgivelse. Etikett og logoskifte ble ikke gjennomført for "Rock Machine" - der har alle utgivelser den gamle On Records-logoen med hvit bryter og rød skrift på kassettcoverets rygg. 

"Hold On!" og "Rock Machine" ble i Danmark opprinnelig utgitt på Sonet. Så langt har "Rock Machine" på Sonet ikke dukket opp i Norge - det har "Hold On!":

Et ukjent antall "Rock Machine"-LP'er fikk påklistret etikett om at de inneholdt "Enerne fra Norsktoppen - "Ælve-Rock" og "Nå må'ru slutt' opp med å se på meg sånn"".

Singlen - "Nut Rocker"/"Only Sixteen" ble først utgitt under Bendiksen-perioden med hvit etikett. Denne ble også utgitt av PhonoGram A/S med samme etikett, men da med landkoden "710" i speilet. De to neste singlene "Ælve-Rock"/"Nå må'ru slutt' opp med å se på meg sånn" og "That'll Be The Day"/"Personality" ble utgitt hos PhonoGram A/S først med hvit etikett - "Nut Rocker"/"Only Sixteen" og "Ælve-Rock"/"Nå må'ru slutt' opp med å se på meg sånn" ble senere også utgitt med blå etikett.

"Julevise"/"White Christmas" har katalognummer 6084 504 ut fra hva som er gravert i "speilet". Javel - coveret er trykket med 6084 505 som katalognummer mens det finnes utgivelser med begge katalognumre i labelen. Kuriositet-1 - Ivar Finsen har gravert inn "God Jul" i speilet på begge sider. Kuriositet-2 - På labelen er "White Christmas" titulert som "A White Christmas":

"Let's Boogie" finnes i to varianter - og da snakker vi om selve platen. Da førsteopplaget ble avspilt, låt mye relativt flatt og lite "boggie'te". I særdeleshet åpningen av "Mona Lisa". Noe hadde skjedd under overføring fra studiotape til platepressen og nytt forsøk - såkalt "skjæring" ble foretatt med langt bedre resultat. Som en "gag", skrev teknikeren - Ivar Finsen - inn "Prime Cut I.F." på platens hver side mellom siste platerille og etiketten:

Ett  par-tre tusen av "Let's Boogie"-albumene har påklistret oblater med fokus på "Reveille Rock", "Bongo Bongo Bongo" og "Delta Queen". Det var Eigil og Ivar som fikk jobben med å klistre på disse oblatene, og det bør ha skjedd et stykke ut i leveransen av LP'ene - etter at "Reveille Rock" hadde gjort seg gjeldende på Norsk toppen. Førsteutgavene hadde glanset LP-cover mens de senere coverene var matte og mer duse i fargene.

Når det gjelder kassettutgaven av "Let's Boogie", er denne utgitt med både hvite og blå etiketter. Den hvite varianten uten On Records-logo skyldes sannsynligvis at deler av produksjonen var satt bort til annen leverandør som da ikke hadde mottatt alt materiale eller full forståelse av hvordan etiketten skulle se ut.

På 1970-tallet produserte Phonogram noen promotion-singler mot forhandlere. Singlene inneholdt et utvalgt av datidens aktuelle utgivelser. NJS er representert på minst to av disse - i 1974 (katalognummer PMLS 75.000) med "Diana" for "Rock Machine" og i 1975 med "Hør Her!" (katalognummer HH 75) med "Buona Sera" og "Delta Queen" for "Let's Boogie". Ifølge "Hør Her!" ble det også produsert en reklamesport for visning som kinoreklame - her promoterte "Bongo Bongo Bongo" albumet "Let's Boogie". I 1977's promo-plate ble "Mustang" promotert med kutt fra "Man Of Mystery", "My Blue Heaven" og "Diamonds":

Forsidebildet til "Get It On" var ikke det opprinnelige (det opprinnelige ble utført etter en ide og fotografert av Nils B. Kvam og med skrevne navn og tittel av Svein Finjarn med leppestift på baderomsveggen på Bislett Bad samtidig med fotografering av bildet på baksiden - etter vår mening et langt bedre coverbilde enn det utgitte, se siden for "Get It On"). Bestemmelsen om nytt coverbilde skjedde så fort at det i farten ble glemt å trykke navn på albumet. Derfor ble det trykket opp oblater med cover-navn og artist og disse ble manuelt klistret på LP'ene. Dette gikk bra - en stund, senere opplag gikk ut uten oblater. Altså uten navn på LP og artist. Ja, ja .... 

At kassettutgaven av "Get It On" krediterer Svein som ansvarlig for "Bring It All Way Back Home" i coveret er ingen raritet - det er en feilskrift (og dårlig korrekturlesning) som finnes på alle utgaver.

Flere oblater - som nevnt over, ble "Flashback"-albumet opprinnelig utstyrt med "Importert fra Holland"-oblat. Dette album ble så populært at PolyGram senere produserte dette også i Norge. De norskproduserte albumene mangler denne oblaten.

Ved utgivelsen av LP'en "Greatest Hits" ble denne utstyrt med innerpose med reklamekampanje for i alt 6 "Greatest Hits"-utgivelser fra PhonoGram-artisttallen. På den ene siden av innerposen ble coverene gjengitt, på den andre karikaturtegninger av de samme artistene. Ved senere utgivelser ble det benyttet standard PhonoGram-innerposer.

Førsteopplaget av EP'en "New Jordal Swingers på norsk" ble utgitt med cover av samme tykkelse som LP-covere og selve platen - med lite senterhull - lå i egen innleggspose. Ved neste opplag var det stivere coveret beholdt, mens innerposen manglet. Senere opplag av EP'en hadde "single-tykkelse" på coveret, ingen innleggspose og platen hadde nå fått stort senterhull.

Under produksjonen av coveret til "Come Prima"-singlen, ble det laget og utsendt et mindre opplag med feil blanding av fargene:

Historien gjentok seg med "Den tredje mann" - denne gang med tre farge-varianter: 

Tvillingutgivelsen av singlene "Free And Easy"/"Turn On To The Music" og "Spillemann"/"Yakety Yak" hadde en trang fødsel. Katalognummer for disse skulle være 6084 509 respektive 6084 510. Første forsøk ble trykket med numrene 6084 209 og 6084 210. Disse ble kassert, eller .....? Ved neste forsøk viste det seg at numrene på single-coverene var blitt forbyttet. Dette ble forsøkt løst ved at numrene på coverene manuelt ble overstrøket med tusj. Igjen - slike operasjoner går stort sett greit første gang - vi har en mistanke om det ved senere opplag ble glemt denne overstrykingen. Her er første utgave med feil etikettnummer og senere utgave med riktig samt cover med feil nummer for "Spillemann"-singlen:

Etter sterkt ønske fra NJS, ble førsteopplaget LP-coveret til "10" glanset på alle 4 sidene. Senere opplag hadde ikke glanset midtsider.

Til "Hot Line" ønsket NJS et spesielt heldekkende bilde til albumets inner-pose.  Det skulle være "kunstnerisk", i sort/hvitt, diffust og litt beskjæring på sidene og særdeleshet i toppen slik at ikke hele hodene ble med (neida, det var ingen "måner" under utvikling den gang - vel, nesten ikke). Det ingen tenkte på, var at inner-posene beskjæres i de øverste hjørnene for at selve platene med inner-posene lettere kan tas inn og ut av selve LP-coveret. Dette gikk i særdeleshet utover Ivar som i tillegg til hår også mistet et øye. Nytt opplag av inner-poser ble bestilt - uten beskjæring av hjørnene:

"1958" - Til markedsføringen av filmen, ble det laget en Promo-single som ikke var for ordinært salg. I god sen-50-talls tradisjon med farget vinyl. Første utgave av denne hadde stort, jukebox-vennlig senterhull. Men .....oops - nesten hele den spesialdesignede 1958-logoen forsvant i hullet. Neste utgave hadde lite senterhull. Et mindre opplag ble levert med eget "Wrangler"-singlecover. Alle utgaver feilkrediterte Egil Berg som opphavsmann til "1958" i tillegg til at også produsent Johnny Sareussen ble feilskrevet.

De aller fleste singler ble produsert med stort senterhull, men enkelte ble produsert med lite eller muligens begge typer. Singlene "Nut Rocker"/"Only Sixteen", " "Sammen er vi sterke"/"Ikke ta telefonen", "Toot Toot"/"Lafayette" og "Byen lever" er alle observert med lite senterhull mens "Ælve-Rock"/"Nå må'ru slutt' opp med å se på meg sånn" (med både hvit og blå label), Bongo Bongo Bongo"/"Hei Sveis", EP'en "New Jordal Swingers på norsk" (lite hull for første opplag og stort hull for senere opplag) og Fan-Klubb EP 1982 ble produsert med begge senterhulltyper:

Førsteopplaget av singlen "Ælve-Rock"/"Nå Må'ru Slutt' Opp Med Å Se På Meg Sånn" hadde trykkfeil på B-sidens label. Sannsynligvis ble grunnlaget hentet fra forrige utgitte single siden låtskriver her ble oppgitt som Barbara Cambell. Korrrekte låtskrivere var oppgitt lenger ned i labelen, der producer vanligvis oppgis.

Førsteopplaget av "Greatest Hits 3" med On Records-logo på kassettcoverets rygg og vanlig, lyseblå etikett ble relativt fort utsolgt fra PolyGram. I stedet for nytt opplag, virker det som denne ble overlatt til firmaet Totenschlager - et firma som hadde spesialisert seg på samle-kassetter av ymse slag. Totenschlager beholdt det opprinnelige coveret, men med eget nummer TOT MC 84001 mens derimot etiketten på selve kassetten var vesentlig forskjellig fra PolyGram-utgivelsen:

Singlen "Love Going Blind" / "Movin' On" har også sine varianter. Den første utgaven med burgunder-mørk-rød farge bak teksten på coveret hadde noe feil sentrering på vinylen slik at armen på platespilleren beveget seg relativt mye fram og tilbake under avspilling (best høres dette i introen til "Love Going Blind" der anslagene gir tid for å oppfatte ujevnheten. Dette opplaget ble trukket tilbake og erstattet med et med riktig sentrering, men med en lysere rød farge bak titlene på coveret. På begge utgaver har (Ivar) Finsen som sto for skjæringen i 1984 satt inn sin signatur på speilet i vinylen (mellom slutt-rillene og etiketten). Det sirkulerer et større antall singler hvor "Promo" er trykket på labelen og det kan virke som dette gjelder de fleste singlene med riktig sentrering:

I 1985 ble det produsert en "promo-single" med "Byen lever" som både A og B-side. Platen ble i første rekke sendt ut til datidens radiostasjoner. I og for seg ikke noe spesielt merkverdig - i 2001 og 2002 produserte Tylden & Co i alt 3 tilsvarende CD-singler fra "Indigo" med henholdsvis "Speilet", "Belfast Cowboy" og "Salige sommer". Det spesielle med "Byen lever" singlen var katalognummeret - JS 803. Den må ha godt fort i glemmeboken siden neste offisielle single - "Toot Toot"/"Lafayette" i 1988 - også fikk katalognummeret JS 803.

Også solo-utgivelsene ble berørt - førsteopplaget av Sveins "Mustang"-LP hadde fått byttet om rekkefølgen på baksiden av coveret - side 2 ble angitt før side 1. I tillegg var katalognummeret på vinylens side-2 håndskrevet. Til neste opplag var dette rettet - baksiden hadde korrekt rekkefølge og katalognummeret var maskinskrevet.

Og selvsagt ...... det dukket opp andre merkelig utgaver som resultat av svikt under produksjonen av plater. Dessverre gjør disse feil eksemplarene totalt verdiløse - hadde det enda vært frimerker vi snakker om ..... Vi har noen artige eksempler på at etiketter plasseres relativt vilkårlig og i uante mengder på platen - og at senterhullet absolutt ikke plasseres der det skal:

På kassett-siden skjedde det også en del rariteter - hovedsakelig at en kassett som lå i et plastetui med NJS-cover og påklistret riktig NJS-etikett inneholdt helt annen musikk enn angjeldende innspilling. Kjøpes en "1958"-kassett med korrekt cover og etikett, forventes ikke at tapen inneholder salmer på svensk. Da var det langt mer morsomt at en kassett hadde etiketter med "Uhørt" på den ene siden og "Ole Aleksander Filibom-Bom-Bom" på den andre. Noen kassetter hørtes ved avspilling som om de nærmest var laget av strikk eller hadde vært gjennom en vask med derpåfølgende sentrifugering -  musikken varierte både i styrke og i hurtighet. Også disse totalt verdiløse.

CD??? Lite med rariteter så langt - som ikke skyldes New Jordal Swingers selv, da!! I 1988 var CD-mediet relativt ukjent for NJS (selv om resten av verden var rimelig godt kjent med dette siden begynnelsen av 1980-tallet). "Songs For The Week-End" er en av de veldig få CD'er vi kjenner til som angir hvilke melodier som finnes på Side 1 respektive Side 2 av CD'en. Sic!!!!! Når det gjelder "NJS' Beste - 20 Beste på 20 år" hadde Universal problem når nytt opplag skulle trykkes opp - grunnlaget til booklet'en var forsvunnet. Løsningen ble at de lånte Eigils eksemplar og scannet dette til det nye opplaget. Scanningen ble profesjonelt utført og det skal et veldig trenet øye på å se forskjeller - som rastere i farge-bildet på Det Nye-faksimilen på side 7 er slående merkbare i førsteopplaget mens andreopplaget har langt dusere bilde. Chuck Berry-bildet på side 18 har i andreopplaget nedgående raster-striper i den svarte bakgrunnen mens førsteopptrykket er jevnere svart. Selve skriften i booklet'en er en tanke tydeligere og skarpere i førsteopplaget. Dette gjelder de første trykkene av andreopplaget - det er mulig at dette kan ha blitt justert noe utover i trykkeprosessen.

Ved utgivelsen av "Originalmusikken fra filmen 1958" i august 2006 på CD ble tittelmelodien feilaktig oppgitt med Sidney Simien som opphavsmann. Dette lover Universal Music korrigert til et eventuelt annet-opplag av CD'en - så kanskje vi her har et samlerobjekt på gang?

Avslutningsvis: NJS er blitt tildelt en mengde salgstrofeer. Disse er alltid blitt produsert i begrensede opplag - kun ett til hver av medlemmene i NJS, ett til produsenten og ett til plateselskapets "skrytevegg". Med ett unntak - klubblederne Arne og Anne-Britt Metzner mottok høyst fortjent sitt sølvplatetrofé for "Songs For The Weekend" i 1990. Det sier seg selv at disse troféene vanligvis ikke er gjenstand for omsetning på samlermarkedet. Igjen med noen få unntak - Alf-Einar Kvalavåg i Tysvær har sikret seg Nils Bjarne Kvams diamanttrofé for "Close Up" og sølvplate for "Rock Machine", Heidi Fridtjofsen i Åsen har sikret seg sølvplaten for "Close Up" mens Aage Sveum i Hamar lyktes å få tak i gullplaten for "Turn On To The Music". I 2020 ble Torbjørn Hjellen i Trondheim den lykkelige eier av et utvalg trofeer - sølv- og gullplate for "Let's Boogie", sølv- og gullplate for "Get It On", sølvplate for "Greatest Hits", sølv- og gullplate for "Close Up" og sølvplaten for "Hot Line". Det som gjør sølvplaten for "Rock Machine" ekstra interessant for samlere, er signeringen på baksiden - foruten Eigil, Per, Ivar, John og Erik er den også signert av Svein (som under pressekonferansen 4. februar 1976 ble presentert som nytt medlem i NJS) og platedirektør Mikkel Aas.

Uten at vi skal si det for sikkert, antar vi at "Turn On To The Music" og "Hot Line"-trofèene er eksemplarene som under Julekonserten 1981 ble tildelt Finn John Andresen.