|
|
|
|
New Jordal Swingers fikk raskt ry på seg på å ta noen modige valg når de gikk løs på de virkelig største og dristigste produksjonene i pop-historien med låter som "You've Lost That Lovin' Feeling", "River Deep, Mountain High" og "A WHITER SHADE OF PALE". Få andre band her hjemme tok sjansen på dette repertoaret, men NJS røpet et engasjement og en kjærlighet også til dette stoffet, som også setter sitt preg på resultatet. Eigil Bergs tidlige fasinasjon for Procol Harum var nok en medvirkende årsak til at dette bandets gjennombruddslåt ble spilt inn til "Close Up"-repertoaret. Og i likhet med Eigils første originallåt med Morgans, "Eilas", spiløer Eigil også her både orgel og piano. Det var til og med snakk om å gjøre det legendariske, men ukjente tredje verset. Den idéen ble dessverre kuttet på grunn av litt for lang spilletid, og nettopp spilletiden kan også ha vært en av årsakene til at "A WHITER SHADE OF PALE" ble droppet da det endelige "Close Up"-repertoaret fant veien til platerillene. Av to "grande ballader" innspilt til samme album mente produsent Nils B. Kvam at "You've Lost That Lovin' Feeling" hadde mer særpreg og at "A WHITER SHADE OF PALE" lå for nær opp til originalen da det skulle velges en av de to. "A WHITER SHADE OF PALE" ble først utgitt på NJS-Klubbens EP til klubbmedlemmene i 1980. Procol Harum-ekspert Jonny Moen kan for øvrig også opplyse at denne NJS-utgivelsen i 2008 antageligvis er den første som også krediterer organist Matthew Fisher som en av opphavsmennene til låta. Etter 40 år gikk han til rettssak og vant tydeligvis fram. Som en av verdens mest innspilte 1960-talls klassikere med visstnok rundt 1000 innspillinger er da altså denne NJS-utgivelsen antageligvis den første som krediterer hele tre opphavsmenn - pianist/vokalist Gary Brooker, tekstforfatter Keith Reid og nå også organist Matthew Fisher.
(Gary
Brooker/Keith Reid/Matthew Charles Fisher) We
skipped the light fandango Turned
cart wheels 'cross the floor I
was feeling kind of sea sick But
the crowd called out for more The
room was humming harder As
the ceiling flew away When
we called out for another drink The
waiter brought a tray And
so it was that later As
the miller told his tale That
her face at first just ghostly Turned
a whiter shade of pale She
said there is no reason And
the truth is plain to see But
I wandered through my playing cards I
would not let her be One
of sixteen vestal virgins Who
were leaving for the coast And
although my eyes were open They
might just as well 've been closed
|
Sist endret:
13 januar 2012 Gi
gjerne tilbakemeldinger i Gjesteboken.
Web-Master: Tom Sunde
|
