|
|
|
|
"MANNEN
MED DEN BLÅ GITAR"
var lenge med i vurderingen da radio-singelen skulle
plukkes ut fra det nye NJS-albumet. Nå vet vi at det var
"Speilet" som fikk denne æren. Men "MANNEN MED DEN
BLÅ GITAR" er også en svært radiovennlig og
catchy låt. I tillegg er vel dette det enkeltsporet på albumet hvor
Armand Torps utsøkte gitarkrydder kommer mest og best til sin rett. Til
et enkelt og drivende NJS-komp er det Armands "blå gitar" ved
siden av Eigils tekstlevering som her fargelegger stemningen.
"MANNEN MED DEN BLÅ GITAR" ble skrevet i 1998 og Eigil spiller på
sitt gamle Wurlitzer el-piano. Helt fra The Shadows via Jimi Hendrix til dagens godt voksne gitarhelter som Eric Clapton og Mark Knopfler har bildet av "Mann Med Gitar På En Scene" bidratt sterkt i rock-mytologien. Når legender som John Lee Hooker og Chet Atkins nylig forlot gitar-scenen for godt etter aktivitet langt opp i godt voksne år, og et navn som Les Paul fortsatt gir opptredener, viser det at dagens gitar-helter så absolutt kan tåle en del år på nakken. Det er dette fenomenet Eigil beskriver i "MANNEN MED DEN BLÅ GITAR". Eigil ble ganske paff da han oppdaget samme tittel i Jan Erik Volds CD "Storytellers", der Vold hadde gjendiktet "The Man With The Blue Guitar" av Wallance Stevens fra 1937. Eigil nevnte bekymret dette tilfelle for Oslo-poeten som igjen kunne berolige med at det heller ikke i "hans tilfelle" var første gang denne tittelen dukket opp. Og da den kritikerroste Frode Grytten sommeren 2001 utgir novellesamlingen "Pop-songar" med bl.a. "Guten med den blå gitaren", skjønner vi at flere enn Eigil kan la seg inspirere av en slik tittel.
Det
står en mann på en scene En
voksen mann med gitar Han
spiller godt mot betaling Og
rikt er hans repertoar Han
spiller på klubber, kulturhus og bar Han
gir hva han lover, og publikum tar Når
han lar strengene fortelle Om
mannen med den blå gitar Det
står en mann på en scene Blant
ungdommer og garvede menn Og
mange lar seg forføre Det
hender igjen og igjen En
fjortenåring der tjener penger på si Han
vet hva han skal ha, han vet hva han vil bli Når
han har lært seg å spille Som
mannen med den blå gitar Det
var en tid med bakgårdsmusikanter Vi
kasta ned mynter i matpapir De
kom og dro og fikk med seg noen slanter Og
vi satt beriket igjen Av
disse eventyrfortellende menn Som
tok en enkel gitar og et plekter Der
forfatteren tok sin penn Det
var en tid med bakgårdsmusikanter..... Det
står en mann på en scene Kanskje
har han lært noe av dem Det
blir vel litt av det samme Vi
betaler og får tifold igjen Spillemann,
kunstner og verdensartist Har
alle samme oppgave først som sist De
må ha noe å fortelle Som mannen med den blå gitar
|
Sist endret:
13 mai 2012 Gi
gjerne tilbakemeldinger i Gjesteboken.
Web-Master: Tom Sunde
|
