|
|
|
|
Ivar Hovden sluttet i
NJS i 1991, men også på
”Indigo” blir Ivar kreditert. Denne gang som leverandør av ”pauker,
glockenspiel etc.” til et av albumets større produksjoner, betegnende nok
kalt ”LAG PÅ LAG”. Etter kryptiske arbeidstitler som ”Mytenes tang” og
”Gal manns mosaikk” var det lenge meningen å ha en undertittel ”Ode til
Phil Spector”, men med et bilde av mannen pluss hans initialer i tekstheftet på
”Indigo”-CD’en, gikk man for varianten at ”noe kan man da finne ut
selv”. Den
legendariske plateprodusenten Phil Spector fikk sitt gjennombrudd i 1958 som både
bakmann (komponist og produsent) og frontfigur (medlem av vokalgruppa Teddy
Bears) med nr. 1-hit’en ”To Know Him Is To Love Him”, som også NJS gjorde
sin versjon av, da som ”To Know You Is To Love You” på
”1958”-soundtracket i 1980. Andre Phil Spector-relaterte NJS-innspillinger
er ”You’ve Lost That Lovin’ Feeling” og ”River Deep – Mountain High”
og selvsagt hele ”NJS’ Christmas Album”, som skylder Spector mye. Spector
var også voldsomt toneangivende som produsent på første halvdel av 1960-tallet
med grupper som Ronettes, Crystals,
Righteous Brothers og Ike and Tina Turner, før han på tidlig 70-tall
etter å ha produsert Beatles’ ”Let It Be”-album ble huket tak i av George
Harrison og John Lennon. For disse produserte han mega-hits som ”My Sweet
Lord” og albumet ”All Things Must Pass” for Harrison samt bl.a. ”Imagine”,
”Instant karma” og ”Plastic Ono Band”-albumet for Lennon før Leonard
Cohen leide ham inn som produsent for hans ”Death Of A Ladies’ man” i 1978. Mange
har latt seg inspirere av Spectors ”Wall of sound”-lydbilde. Blant de mest
profilerte er Beach Boys’ Brian Wilson (hans ”Pet Sounds” fra 1966 var en
direkte videreføring av Spectors produksjonsbilde). Bob Dylan kalte selv sitt
klassiske lydbilde på midten av 1960-tallet (”Blonde On Blonde” og
”Highway 61 Revisited”) for sitt ”mercury-sound”, som også Byrds
adopterte i sin versjon av Dylans ”Mr. Tambourine Man”. Dylan uttalte sågar
fra scenen: ”People
call me a genius. Well, Phil Spector is a genius”. Ti-året etter dyrker den
tidlige Bruce Springsteen fram Spectors lydbilde i mini-operaer som ”Born To Run”
og mye av lydbildet på ”The River”. Flere av disse Spectors ”disipler” dukker også opp som lydkulisser i siste vers på ”LAG PÅ LAG”, og med Ole Marius’ doble cello, Johns maracas og tamburiner, Eigils utallige keyboard-figurer samt harper, glockenspiel og pauker og Armands både el- og akustiske gitarer fikk tekniker Sveinson og produsent Kvam rikelig anledning til å vri på nok ekko og klang til også musikalsk å hylle denne ”merkelige mannen fra Los Angeles”.
En merkelig mann i Los Angeles Liten og tynn og forskremt Gjemmer seg bak høye murer Han undres om verden har glemt Han hadde ikke plass nok i hodet Visjonen der ble alt for svær Med lyd som fra en annen klode Med tro som hos en misjonær Han hørte symfonier Men nærmere Wagner enn Brahms Han valgte lag på lag på lag på lag Til det strålte av glans
Et landskap i ekko og drama Med marionetter på ball Med tunge forførende klanger Og høytid som i operaens sal Hvem hadde hørt slik en verden Var det gal manns mosaikk Så takke Gud for de gale Og alt det de ga som vi fikk På drøye tre minutter Fikk vi reise i rom og i tid Igjennom lag på lag på lag på lag Ble hjerte og smerte poesi
En disippel tok inn i kloster En annen ble skutt i New York En kom seg ut av New Jersey Men klangen av kvikksølv består En la på svøm på surf-brett I sandkasse inni sitt hus Du kan jo saktens lure Men alle har vi hver vår rus Men hvor er det blitt av mannen Som satte det hele i gang Har demonene latt ham få hvile Bak vegger av lyd og av klang Ja hvor er det blitt av mannen Som satte det hele i gang Er han bak lag på lag på lag på lag Fanget i mytenes tang
|
Sist endret:
13 mai 2012 Gi
gjerne tilbakemeldinger i Gjesteboken.
Web-Master: Tom Sunde
|
