|
|
|
|
”JANUS
MADAME” hadde faktisk sin urframføring live på direkten i NRK’s ”Midt i
musikken” året før utgivelsen, da som en forsmak på Nationaltheatrets oppsetning av ”Den
lille klassefesten”. Etter en spille-peroide både på Nationaltheatret og på
Josefine i Oslo våren 2000 sammen med Frøydis Armand og Erik Lie reiste Eigil Berg rundt
med denne forestillingen hvor ”JANUS MADAME” var et fast innslag.
Da denne så i 2001 fant veien til ”Indigo”, var det bred enighet om
at en slik original stemningslåt fortjente en original og stemningsfull
innpakning. Ole Marius Melhuus debuterer her som kontrabassist i NJS-sammenheng,
og Eigils gamle Wurlitzer setter sin helt særegne klangfarge på innspillingen.
En diskret, men utrolig melodiøs el-gitar leker seg i bakgrunnen, og først
halvveis uti dukker Alfred Jansons trekkspill opp, like diskret og varsomt, og
tilfører stemningen det lille ekstra som skal til. Eigils sang virker svært
personlig og nære, og en melodisk dialog mellom gitar og trekkspill mot slutten
gjør vel sitt til at ”fade’n” ble adskillig lenger enn opprinnelig
tiltenkt. Eigil
har uttalt at dette er en av hans personlige favoritter og er selvsagt spesielt
fornøyd med at ”JANUS MADAME”’s særpreg og stemning ble så godt
ivaretatt, også i NJS’ versjon. Noen
sa hun var engel En
med glansbilde-vinger Andre
så bare falskhet Og
alt hva det bringer Hun
var motpoler på skalaen Mellom
fromhet og skam Hun
var stedets rare Janus Madame Hun
var leken og kjærlig Når
hun var iblant venner Men
Gud hjelpe det offer Når Madame flekket tenner Så
du rovdyret befri seg I
det fredfylte lam Hun
har to sett ansikt Janus Madame Nettenes
prinsesse Har
ikke bopel og adresse Men
du finner henne ofte I
de saliges kvarter Kanskje
som innleid Men
gjerne som blindpassasjer Det
var engang en kvinne Fra
en gammel arena Noen
kjenner nok navnet Maria Magdalena Vil
du tro om hun ble mottatt Med
ære eller skam Hun
var den tids rare Janus Madame Nettenes
prinsesse..... |
Sist endret:
13 mai 2012 Gi
gjerne tilbakemeldinger i Gjesteboken.
Web-Master: Tom Sunde
|