
Eigils egne kommentarer til "Låtskriver"-låtene:
Litt om FRODE HALTLI, SVEINUNG HOVENSJØ, "TANKER
PÅ GLI'" og "SEILE VÅR EGEN SJØ"
Jeg går mye på konserter, i tillegg til musikkopplevelsen er det en god måte å
oppdatere seg på.:
Det var under en konsert med The Source på Cosmopolite jeg fikk høre Frode
Haltli første gang og jeg fikk hakaslepp! Makan!
Siden selveste Alfred Janson krydret "Indigo" og Stian Carstensen nå var
overalt, var det fristende å ringe Frode. Jeg googlet ham og så han hadde gjort
to solo-utgivelser på den prestisjetunge ECM-etiketten og tok en telefon. Frode
var klar, han kom inn fra Svartskog og leverte det mest forrykende spillet du
kan tenke deg til "TANKER PÅ GLI'". Hadde jeg visst det var såpass, skulle jeg
klargjort et vers kun med trekkspillsolo, problemet etter trekkspill-pålegget
hans var å velge bort hva som kanskje "kom i veien" for sangen og fortellingen,
som Nils stadig poengterte var viktigst. - Frodes bidrag på "SEILE VÅR EGEN SJØ"
var mer i det lyriske hjørnet, også her bidro han med den absolutt riktige
stemningen, som endte opp i en duett mellom trekkspillet og Steins gitar i
fade'n, ikke ulikt tankegangen i "Janus Madame".
Jeg sto første gang på en scene med Sveinung Hovensjø i 1967 eller 1968. Stedet
var Grünerløkka Folkets Hus, daværende Poppy Club, der jeg spilte med Morgans og
Sveinung med Wentzel, hvori opptatt Inger Lise Andersen på vokal. Etter det har
Sveinung hatt en utrolig karriere. Han har lenge vært en bassist jeg har hatt
lyst til å invitere, og vi har nok stått på samme scene flere ganger opp gjennom
årene, men aldri spilt sammen i platestudio - før nå!
Sveinung Hovensjø og Eigil
Eigil, Frode Haltli og Ernst Nikolaisen
Litt om RUNE ARNESEN (Trommer) og JØRUN BØGEBERG
(Bass)
Rytmeseksjonen i bånn med bass og trommer utgjør jo fundamentet i mang en
innspilling, og på hele 11 av låtene på "LÅTSKRIVER" har jeg vært heldig og fått
med Rune Arnesen på trommer og perkusjon. Rune har en voldsom merittliste med
folk som Lill Lindfors, Øystein Sunde, Knut Reiersrud og Bjørn Eidsvåg for å
nevne noen. Selvsagt er han derfor tilsvarende ettertraktet og løp fra våre
innspillinger rett til Chat Noir-engasjement og prøver med forestående Sissel
Kyrkjebø-turné. Jeg vet ikke om andre trommeslagere og perkusjonister som kunne
gitt tilsvarende driv på "TANKER PÅ GLI'" og "SNEEN PÅ
KILIMANJARO" og samtidig
levert "classic rock-groove" som på "TITUSEN STJERNER". At han fra før var
ganske så samspilt med bassisten Jørun Bøgeberg var jo heller ikke noen ulempe.
Med fartstid helt tilbake i Junipher Greene ble jeg kjent med Jørun da han
spilte med Claudia, Bighand og Casino på 80-tallet. Etter det har han vært
"overalt", men kanskje særlig innen roots-sjangeren med folk som Jonas Fjeld,
Trond Granlund, Jørn Hoel og Ole Paus, men ikke mere roots enn at han hadde et
viktig engasjement også i a-Ha! Rune og Jørun er begge kreative herrer, og det
var f.eks. Jøruns idé å krydre "SI MEG" med mandola med den stemningen det
tilførte.
Rune Arnesen
Jørun Bøgeberg
Litt om "TITUSEN STJERNER"
Jeg skrev "TITUSEN STJERNER" ferdig i Berlin. Da jeg spilte en demo-versjon for
Audun Tylden, mente han denne burde vurderes seriøst som single-kandidat. - "Men
gjerne som ballade!" - Vi var åpne for forskjellige arrangementer helt fram til
vi skulle spille den inn. "Hva med å legge oss på en E-Street Band-groove slik
Bruce ville gjort", var et av forslagene, og med såpass lite mainstream rock
blant de andre låtene, klinte vi til. Auduns sønn, Andreas Tylden (kjent fra
sitt eget band J. R. Ewing og som redaktør i Natt og Dag) lånte velvillig bort
sin 12-strengers Rickenbacker, Lasse Hafreager bidro med det helt riktige
orgelet, til og med en liten xylofon dubbet pianosoloen, og resultatet ble
kanskje den låta som drar flest linker til låter noen kan kjenne meg igjen i fra
før.
Litt om "LAURA MILLS"
Etter at Paal Flaata fikk en radiohit med "LAURA MILLS" i 2008, er dette den ene
låta flere kan si "de har hørt før" på "LÅTSKRIVER". Det var mye god god respons
på denne, og det var under en skriveøkt med Ingvar i Egersund at vi begge fikk lyst
til å prøve en norsk tekst. Siden jeg hadde den originale teksten var det Ingvar
som insisterte på at vi i alle fall burde co-krediteres på tekstsiden i den
norske varianten. Det var mange tekstforslag fram og tilbake før vi begge sa oss
(veldig) fornøyd. Trond Granlund spilte faktisk inn den norsk-språklige "LAURA
MILLS" før meg, men den ligger foreløpig på vent til hans neste album.
Låtskriverne Berg og Hovland
diskuterer "Laura Mills"
Jeg var veldig tensa på tempoet her, den måtte være langsom og rolig så
tekstlinjene kommer til sin rett, men samtidig skal det litt til å spille «tight»
i et så rolig tempo. Desto showere å kunne si seg så fornøyd med første tagning,
som klokket inn på drøyt 30 sekunder lenger enn planlagt. Til og med sangen jeg
gjorde med bandet på denne første tagningen ble beholdt i slutt-miksen. Det ble
en fin stemning her, synes jeg.
Litt om "ELVEN MED DET STORE HJERTET" og "SNEEN
PÅ KILIMANJARO"
Begge disse tar utgangspunkt i Ernest Hemingways noveller. Forfatteren selv
satte visstnok "Sneen på Kilimanjaro" høyest blant novellene sine, og jeg kjente
dem godt da Ingvar leverte meg flere tekster med Hemingway-noveller som
utgangspunkt. I ettertid har jeg sett den noe tilrettelagte Hollywood-filmen med
Gregory Peck og Ava Gardner, men novelleformen er så absolutt å anbefale av de
to. Jeg regnet vel med at selve temaet ville være for strengt, men fikk
overraskende positive tilbakemeldinger da jeg prøvespilte de nye låtene for en
del folk underveis.
Sigmund Groven med Bass-munnspill
Sigmund Groven har jo tidligere deltatt - både med
NJS (på "Travelling Song" fra "Turn on to the music") og på mitt tidligere
solo-album "Alhambra", der han farvela "Pearl" med lyriske stemninger. Jeg har
alltid hatt sans for bass-munnspillet, helt fra jeg første gang la merke til det
i Simon & Garfunkel's "The boxer" og som eksotisk innslag i Brian Wilsons "Pet
Sounds". Jeg ante vel egentlig ganske lite om denne munnspillvarianten, men
spurte Sigmund Groven om det på Nopas julebord i fjor. Sigmund kunne fortelle at
bassmunnspillet, som han forbandt med Beatles' "Fool on the hill", var vanskelig
å få særlig "trøkk" i på scenen. men da jeg sa det var snakk om et
studio-oppdrag, var han mer enn villig. Sigmund hadde faktisk tonesatt
Hemingways "Sneen på Kilimanjaro" for lenge siden, han kjente historien bedre
enn mange, og skjønte hvilken stemning jeg var ute etter. Sigmund er jo en
trollmann på munnspill og dro også fram et "streit" munnspill i stikket, som han
fargela med helt spesielle stemninger og satte sin helt egen signatur på spillet
også her. Stein Bull Hansen kom opp med ganske "speisa" gitar-lyder på denne
etter hvert, i tillegg til akustiske gitarer og streit el-gitar. Stein spilte jo
som kjent på Indigo-albumet til NJS, der han satte sitt preg bl.a. på "Speilet".
Til ikke å ha vært fast medlem i NJS har han deltatt med NJS både i platestudio
og på scenen i tillegg til i TV-programmet "Absolutt Norsk" i 2002.
"ELVEN MED DET STORE HJERTET" har også sin tittel fra Hemingway. Dette var siste
låt som ble innspilt. I likhet med "LAURA MILLS" beholdt vi også her første
opptak med sangen og det hele. Bjørn Kjellemyr er et navn jeg lenge har ønsket å
invitere, en glimrende bassist både på el-bass og kontrabass kjent bl.a. fra
sitt samspill med Terje Rypdal. Ole Marius oppmuntret meg også til å ta kontakt
med Kjellemyr. Etter opprigg i NRKs Studio trengte vi bare et par små
gjennomganger før vi var klare for opptak, og det var virkelig nydelig å kunne
følge hverandre uten metronomisk tempo-diktatur.
Eigil og Bjørn Kjellemyr
Det var Ole Marius som anbefalte meg å kontakte cellisten Marit Klovning fra
KORK, som også bidro storveis.
Kristian Lindeman hadde tilbudt seg å bidra med sin sonore bass-røst hvis en av
låtene innbød til det, men da jeg ikke fant passende plass til akkurat det,
tilbød han seg å skrive ut cello-arrangementet til "ELVEN MED DET STORE
HJERTET". Og Kristian, som i likhet med meg har stor sans for Michel Legrand,
skrev et så melodisk vakkert cello-arr at både Marit og jeg la bort det vi hadde
tenkt å foreslå.

Kristian Lindeman og Marit Klovning
Litt om "TOGET GÅR" og "SI MEG"
Gjennom hele min produksjon som låtskriver har jeg iblant hentet fram låter fra
skuffen som har ligget på vent lenge ("Winter Paradise", "Harmony", "Blues For
Breakfast", "Fyrige Damer", "Pearl" for å nevne noen).
Også til "LÅTSKRIVER" hentet jeg fram et par låter som har fått modnet seg -
lenge. "So Long Girl" fra 1970-tallet har jeg aldri klart å legge helt fra meg.
Jeg syntes det var noe bra her, så jeg sendte den til Ingvar, og etter litt ping-pong-telefoni endte vi opp med "TOGET GÅR". Da jeg presenterte den for
Audun, sa han "Den der kan du levere rett til Kari Bremnes". Jeg hadde riktignok
opprinnelig tenkt i bossa-arrangement, inntil Nils nevnte en groove vi begge
hadde digga da vi spilte i band i ungdommen, og som vi husket fra Ramsey Lewis'
"The In Crowd" på 1960-tallet. Igjen, det er en soleklar fordel med felles
referenserammer - hele bandet la seg på den grooven - med Sveinung på
plekter-bass! Stein Bull fikk assosiasjoner til Steely Dan i akkordføringen, han
mente dette hørtes ganske så originalt ut, inntil Kristian Lindeman avslørte at
jeg nok hadde hørt på John Barry (mannen bak de tidlige James Bond-temaene). Og
han har jo helt rett!
Jeg går (og gikk) mye på kino, og for en låtskriver kan det også gi ideer. "The
Go-Between" (Budbringeren) fra 1970-tallet gjorde inntrykk, og jeg skrev to
låter med klar link til denne filmen. Den ene av dem ("Leo 2") ble faktisk spilt
inn til "Alhambra" i 1981, men ble den ene låten som ikke ble med da albumet ble
utgitt. Etter å ha drodlet litt med Ingvar rundt både fonetikk og temavalg, fikk
jeg noen takknemlige linjer å synge på da "Leo 2" var blitt til "SI MEG".
Jeg tok med meg "SI MEG" i studio og tenkte å foreslå nylonstreng-gitar og
musettetrekkspill før Rune Arnesen kom opp med en atmosfærisk Tom Waits-vals i
skarp-tromma og Jørun Bøgeberg foreslo mandola-fills - alt dette rundt mitt
Wurlitzer-piano, som både Nils og jeg synes er stas å bruke hvis låta innbyr til
det. Og "SI MEG" fikk sin helt egne signatur, nærmest som et lite pause-innslag
og en av mine korteste låter som er innspilt og utgitt.
Litt om "ALT JEG HAR"
"Hvis Jeg Var I Kongens Sko", som var arbeidstittel her, innbød til en slags
"ridderballade", mente jeg, ala Bergmans "Sjuende Innseglet" i stemning, og
Ingvar sa seg helt enig. Igjen var Wurlitzeren på plass, og igjen bidro Rune med
utrolig hip groove. Jeg hadde allerede telefonert med Knut Reiersrud om å bidra
her, han sa seg mer enn villig, men kalenderne våre spilte ikke på lag, og vi
gjorde grunnkompet uten gitar. Nils og jeg avtalte en session hos Lasse
Hafreager for orgel, og jeg sendte over låtene. Men Lasse er en produktiv herre,
da vi kom dit, hadde han allerede klargjort "ALT JEG HAR", ikke bare med litt
orgel her og der, men med en helt riktig orgel-solo, litt munnspill-krydder og
til og med et lite kor, som ear-candy, som han kalte det. Lasse bidrar mye her!

Nils, Eigil og Lasse Hafreager i Hafreagers studio
Litt om "ENGEL NOK FOR MEG"
I likhet med "TITUSEN STJERNER" er "ENGEL NOK FOR MEG" en av de mer
refrengvennlige og streite rock-låtene på albumet. Her får jeg hjelp av bl.a.
Kyrre Sætran og Trond Augland som jeg tidligere har spilt med i Paal
Flaata-sammenheng, og Stein Bull bidro med det jeg hadde skrevet ut som et
catchy gitar-riff i åpningen. Jeg hadde til og med dette gitarriffet inne også
når jeg hadde gjort "ENGEL NOK FOR MEG" solo fra scenen kun med piano.
Trond Augland

Det var under samme orgel-session hos Lasse at "ENGEL NOK FOR MEG" tok en helt
ny retning. Tradisjonen tro etterlyste jeg fett B3-orgel med Leslie, og Lasse
leverte. Men Nils er jo kreativ, da. Han spurte Lasse om vi ikke kunne få en
Vox-lignende orgel-lyd, ala det Doors brukte, bl.a. på sin "Light My Fire". (Og
for så vidt Morgans også, på sin "Trouble And Tea"!). Lasse, som har
referanserammene i orden, tok utfordringen. Han blandet inn litt Bach og leverte
der og da det som nå preger "ENGEL NOK FOR MEG" for ettertiden! - Men det catchy
gitarriffet, dobbelstemt melodi-linje og greier, ligger bak der, helt fra
begynnelsen ... - Slik detaljrikdom kan være vrient å mikse og "ENGEL NOK FOR
MEG" var eneste låta vi ikke sa oss fornøyd med etter Halden-miksen. Igjen hadde
Nils løsningen, denne gang med det jeg etter hvert kalte "ekstrem-stereo"», her
med orgelet klint helt ut i høyre kanal og gitarriffet tilsvarende helt ut til
venstre. Sånn sett har du jo muligheten til å høre begge, selv om orgelfiguren
nå er den åpningen som preger låta. En tilsvarende "ekstremstereo" ble valgt
også for å få fram detaljrikdommen i "TANKER PÅ GLI", der Stein Bulls gitarintro
ligger helt til venstre, Runes sirkus-fanfare-tromme-virvel følger opp i sentrum
før Frode Haltlis trekkspill lever sitt liv helt ut i høyre kanal. Noen triks
har man da lært seg ...
Stein Bull-Hansen
Producer Nils B. Kvam og Låtskriver Eigil
Litt om "KJÆRLIGHETEN DIN"
En så lyrisk tekst fortjener en vakker melodi. Førsteutkastet mitt ble kanskje
litt vel vakkert, nærmest litt sukker-søt, men OK også. Likevel mente jeg at
denne burde ha mer spenning i melodilinje og voicing og en ny versjon ble slik
den framstår på "LÅTSKRIVER". Alle i studio var enig i at denne kan stå godt på
egne ben, noen trakk til og med Jim Webb-assosiasjoner. Vi gikk for en
framføring uten noen pålegg og fiks-fakserier annet enn oss som leverer låta
nakent og ærlig og lar det være med det. Denne var en periode vurdert som
åpningssporet på albumet.

Litt om "TIDLØS FLUKT"
"TIDLØS FLUKT" kom på plass etter en (litt for lang) skrivesperre. (Joda, jeg
har vært der, jeg også). Renoirs gamle atelier står fortsatt i Cagnes sur Mer i
Syd-Frankrike, ikke langt unna Vence, der jeg hadde et skriveopphold som
resulterte i flere låter som siden ble utgitt. Det ble lenge vurdert strykere på
denne inntil Nils kom opp med ideen om slide-gitar, som styrte låta i en
ganske annen retning. Også her beholdt vi den opprinnelige sangen jeg gjorde med
grunnkompet, et sangopptak som også tekniker Kai Andersen i Athletic sound
studio i Halden vissste å gjøre maksimalt ut av, også rent sound-messig. I
likhet med "TANKER PÅ GLI'" var "TIDLØS FLUKT" også et av tittelforslagene på
albumet.
Litt om OSLO RADIO-ORKESTER, TROND GRANLUND og
"HYLLEST"
Min gode venn og pianostemmer Jan Ellefsen spiller i Oslo Radio-Orkester, et
helakustisk og basstromme-løst band som har spilt mye i Oslo de siste åra. Vi
har lenge snakket om å gjøre en innspilling sammen, og med "HYLLEST" fikk vi en
anledning. Selve åpningstemaet som settes an med Trygve Beddaris trekkspill
etterfulgt av Øivind Rausets fiolin og som etterhvert forsterkes med det reneste
mannskoret (ORO + meg) var opprinnelig en helt annen låt, som jeg syntes passet
inn i "HYLLEST". Trond Granlund er en av de artistene jeg har hatt et lengst
venskaps-forhold til, vi har hatt et langvarig samarbeid både på scenen og i
studio. Det var først etter at "HYLLEST" var spilt inn at jeg fikk ideen med å
invitere Trond her. Og Trond mottok kun et direktiv fra herr co-produsent Kvam:
"Nå må du bare konse på en ting; du må bare være Trond Ganlund!" - Og det var -
og er - han jo! Vi gjorde denne sammen under en konsert i Egersund kirke i 2010,
og som Trond sier: "Denne må vi bare se å få gjort på LOs landsmøte en eller
annen gang!".
Eigil, Nils og Oslo Radio-Orkester
Eigil under en pause sammen med Oslo Radio-Orkester
Litt om "SISTE SANG"
Det er noen låter jeg ikke kunne gjort når jeg var 17 år, "SISTE SANG" er en
sånn type låt. Vi var i ferd med å foreslå noen intrikate og tricky bassganger
overfor Jørun Bøgeberg her, hvorpå Jørun svarte "Jeg tro'kke vi skal tukle med
denne. Det her bør jo bli en framtidig klassiker, det!" - Den er så naken som
den kan få blitt og bør vel også være det. Blir det noen litt for sterke
meldinger her? Nei, det virker ikke sånn, folk tar dette, og jeg håper jeg har
gitt Ingvars tekst en verdig innpakning. Den fortjener det!
